Det er altså en liten historie jeg har glemt å fortelle. I forrige uke var alle brigadistene samlet her i Xela for møter og debriefing, og det var innholdsrike og krevende dager. Som seg hør og bør var noen magesyke (men likevel færre enn forventet). Utfordringen med guatemalansk helsevesen skal jeg ikke gå nærmere inn på her, den er ganske godt beskrevet av Anja Sofie her.
Historien som jeg derimot vil fortelle dreier seg om et tannlegebesøk. En uheldig brigadist mista halve tanna i et ellers lite dramatisk møte med et potetgullflak. Vel, tannlegebesøk er som regel ikke veldig lystbetont, og ennå mindre sådan her i landet. Jeg er generelt skeptisk til helsevesenet (delvis av ovennevnte grunner). Men det var åpenbart at vi måtte til tannlegen. Så vi satte oss på venteværelset tidlig en morgen. (Timebestilling er for pyser - venting er kult.) Foran oss i køa satt en mor og en datter med en veske. I veska lå det noe som lenge så ut som en bylt av ett eller annet slag. Etter en stund i samme rom kom det likevel plutselig for en dag at det var en levende høne de hadde i veska. Det ble umulig å ikke legge merke til da høna stakk hodet ut av tøybylten og ga fra seg en tydelig hønekaklelyd.
Nuvel, det er i seg selv ikke så rart at folk går rundt med høner i vesker her i landet, så det har jeg sluttet å bli forundret over. Det jeg derimot ble forundret over var dette: Mor og datter ble etterhvert kalt inn til tannlegen, og de tok med seg veska. Etter 10 minutter kom de ut igjen og satte seg igjen. (Jeg regner med at det var en bedøvelse som skulle virke.) Finn en feil, tenkte jeg - hvor var høna?? Ikke i veska i alle fall.
Da vi etterhvert også kom inn til tannlegen var høna nesten glemt, helt til jeg hørte nok en tydelig (og veldig lik den første) hønekaklelyd.
Det er godt å vite at hvis vi blir tomme for kontanter og må til tannlegen, så kan vi ta med oss ett eller annet av verdi og bytte inn. (Jeg tenker overhodet ikke på urensligheten ved å ha en høne på tannlegens kontor.) Jeg forholder meg utelukkende til det som en positiv side av dette samfunnet, at byttingens tid ikke er forbi.
PS: Det hører med til historien at det gikk bra med tanna. Brigadisten fikk etter eget ønske en provisorisk fylling som er tenkt å vare til hun kommer hjem og får ordna noe skikkelig hos en norsk tannlege. Hun var strålende fornøyd med å ha fått fylt ut tanna igjen, og sa den føltes ut akkurat som den gamle. Heldigvis. Og ja, vi betalte med kontanter. Tror ikke reiseforsikringa refunderer høner.
2 kommentarer:
saa annerledes! For et spennende land!
Hahaha! :D Veldig bra skrevet, Martings! Høne-refusjon ville jo vært hysterisk!! (:D fikk seg en god latter, ja;) KLEM, tirill.
Legg inn en kommentar