Vintervår - ei bileteforteljing

I går var eg på ski. Det var sol og ti gradar i bygda, så eg må innrømme at eg var i tvil om kor godt skiføret ville vere. Tørre vegar, fuglekvitter, snøklokker i vegkanten og strålande sol gjorde at eg lurte på om eg heller skulle sykle ein tur.



Men fjellet svikta ikkje. Det kunne by på påskestemning med ei like strålande sol og etter kvart som høgdemetrane blei tilbakelagt vart det silkeføre.


Eg var såre nøgd over det faktum at det var vår i bygda og vinter på fjellet, og måtte medgå for meg sjølv at eg var samd med dei tidlegare motstandarane mine i den interne diskusjonen vi har hatt på jobb, og korvidt det var greit at snøen forsvann eller ikkje i bygda. Vår er jo deilig, berre ikkje alt skiføre forsvinn.




I same vårrusen tok eg dette biletet på veg heim frå korøving i går kveld - lukkeleg over kor vakker våren er, sjølv i mørkret.







Idag då eg vakna, såg det slik ut same staden. Vinteren er altså ikkje over, sjølv om eg akkurat hadde akseptert tanken på at våren kunne kome. Eller kanskje nett derfor?






Eg får trøyste meg med to ting: For det første kan eg gjenta til det evinnelege at vinteren er vakker, og for det andre inneber snøen som fell her i bygda i natt og idag nokre dager meir med skiføre på fjellet. Og det er jo fantastisk!

Ode til bygda

Her kommer noen gode grunner til at jeg liker å bo på bygda:

1. Det er tette bånd mellom mennesker. Allerede etter et halvt år treffer jeg alltid noen kjente når jeg er ute og går. Og selv folk jeg ikke kjenner så godt viser stor omsorg for meg.
   
2. Folk kan gå ut uten å dresse seg opp. Det er helt ok å komme på fest i hettejakke - ikke bare for rappere.
3. Det å gå i dress oppfattes som noe ekstraordinært. Altfor mange i byene bruker dress til hverdags.
4. Generasjonskløfta utviskes. Jeg har venner som kunne ha vært foreldrene mine, og 50-åringer går ut sammen med studentene.
5. Kildesortering av avfall. 4 sorter hentes ved døra, ikke 2 som i Oslo
6. Vennetjenester. Eksisterer som en type alternativ økonomi.
7. Bedre tid. Det er en klisjé, men det er ikke så mye å finne på på bygda. Heldigvis.
8. Nærhet til naturen. Nok en klisjé, men her er den så påtrengende at jeg ikke kan la være å bruke den.
9. Dialekt. Det kan ikke nektes for. Sognamaolet er mer sjarmerende enn standard østlandsk.
10. Sist, men ikke minst; oversiktlig kulturtilbud. Når muligheten for konserter eller forestillinger er idag eller aldri, er det lettere å ta seg sammen og komme seg ut. Resultatet er at jeg får med meg mye mer enn jeg gjorde da jeg bodde i byen.
    

Hurra for Sogndal!

Makeover

En ikke så synlig, men for meg vesentlig, detalj ved bloggen er endret:
Den er blitt bredere.
Jeg har irritert meg en stund over at feltet for visning av blogginnleggene har vært så smalt. Etter litt puff fra en kollega og et lite puff til fra en venninne gikk jeg inn i HTML-koden for sida og endra på det. De avrunda hjørnene og noe av grafikken bød på noen vanskeligheter, men jeg gjennomskua koden og fikk retta opp i det. Hurra!

Noen som vil ha tips og hjelp til hvordan de kan gjøre dette selv?

Oslo-dager

Fire dager i Oslo er ved veis ende. Det har vært deilig å være her - jeg syns jeg har klart å kombinere byliv med skigåing og andre rekreasjonsaktiviteter, uten at jeg har holdt for høyt tempo. Nå setter jeg meg straks på bussen for å strikke og lese meg fram til Sogndal.

Takk for nå til Tirill, Kari, Elin, Hanne, Rasmus og Jonatan. Det har vært deilig å være sammen med dere.

Avslutter med et bilde av månen og Venus tatt fra Oslo City på fredag. Vakker himmel selv fra sentrum.

Langrenn

Etter inspirasjon frå blant andre Petter Northug og Ole Inge har eg blitt gripen av ei interesse for å bruke ski som treningsform. Det bur jo ei lita konkurranseløve inni meg, så tidtaking og spurtoppgjør er spennande.

I alle fall, på den nemnte skituren fredag tenkte eg at eg skulle måle litt krefter. Eg hadde vore på ski også på torsdag, og særleg i armane var mjølkesyra framleis tilstades.

På veg frå Ullevålseter til Sognsvann var det tett i løypene, og eg passerte mange turgåarar. Men eg vart sjølvsagt også passert av ein del sprekingar (dei fleste faktisk med trekkhund). Eg lot dei gå, bortsett frå ein som gjekk forbi meg berre for å legge seg rett framfor meg i løypa. Han tenkte eg å konkurrere mot. Det gjekk greit - eg tok han lett igjen i neste utforkøyring med MYKJE betre gli enn han. Eg merka så at eg hadde han av og til nært og av og til litt lenger bak meg ned mot Sognsvann. Ikkje overraskande tok han meg likevel i innspurten, ein liten oppoverbakke - eg hadde verken feste eller krefter igjen i armane.

Men han hjalp meg heilt sikkert til auka tempo. I alle fall gjekk eg 13,5 km på 1t og 15min. Eg er ganske nøgd med det.