Tilbake

Det skulle vel ikke mer enn et smil og en oppmuntrende kommentar til ( i tillegg til at jeg uten Elins velsignelse har bytta navn på bloggen) før jeg tok mot til meg og starter på nytt. Jeg har ennå ikke sett resultatet, for det vil ikke vise seg på skjermen, men jeg satser på at det er bra! Det føles i alle fall godt. Jeg har også muligens tenkt å lage egen bruker slik at jeg kan skrive som Marte og ikke som Elin og Marte, så kan Elin lage ny bruker også, og så kan vi jo fortsette å skrive på samme blogg. Selv om vi ikke skal være sammen det neste halve året (jeg gruer meg), kan vi jo blogge sammen for det. Det er jo bare gøy. Så håper jeg at Elin også fortsetter å blogge litt, i alle fall når hun kommer til Nicaragua. :)

Dilemma

Hei igjen!
Det er lenge siden sist. Vi er vel hjemme og har etter mye strev kommet oss inn i norsk døgnrytme igjen. Elin er i Ås og studerer og jeg er på Sund og jobber. Vi er tilbake til det gamle livet, og da dukker det opp et dilemma:

Denne bloggen var et prøveprosjekt. Men det viste seg å være vellykket, i alle fall for min del. Jeg liker å blogge. Likevel føler jeg at denne bloggen er over. Det var en blogg som Elin og jeg hadde i Guatemala for å stille deres hunger etter historier fra andre kanter av verden. Likevel vet jeg at mange andre bare skifter ham på sin blogg og fortsetter den samme gamle når de kommer til et nytt skifte i livet. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg videreføre denne bloggen eller skal jeg lage en ny?

Er det i det hele tatt noen som vil være interessert i å lese? Eller er jeg bare innbilsk og teit?
Råd og veiledning mottas med takk!!

Frustrert hilsen fra Marte

Velsignelser ved å komme til Guatemala og å komme hjem igjen - 2nd edition

Vi er på vei hjem etter tre måneder i Guatemala. Det får oss til å filosofere litt over likes and dislikes.

Velsignelser vi har opplevd i Guatemala:

• Barnekassetter. Gjenoppdagelsen av barnekassettenes funksjon på lange bilturer. Ina har hatt med 5 norske barnekassetter til bruk i bilen.
• Internett. Oppdagelsen av internettilkobling i leiligheten etter ca 2 mnd. Deilig å slippe å traske til nettkafeen hver gang vi skal lese mail!
• Frukt og grønt. Særlig bananer, ananas og avocado er mye bedre er enn hjemme. NAM!
• Presskannekaffe. (Marte) Deilig å få tak i presskanne og skikkelig kaffe etter en måned nesten helt uten kaffe.
• Gjestfriheten. Det er utrolig at mennesker med så små materielle ressurser har kapasitet til å gi oss som kommer på besøk.
• Busselgerene. De bærer varene sine i en liten eske og har mang en gang reddet oss fra tørste- eller sultedøden på lange bussturer. Og så koster jo mange av varene un quetzal, un quetzal.
  
• Oppmerksomheten. Det er jo hyggelig å få bekreftelse på at man ser ok ut (eller kanskje til og med mer enn ok ut) hver gang man går utenfor døra, selv om man føler seg som en dass.
• Drosjeprisene. Det er ikke til å komme bort i fra at det er deilig å kunne ta drosje hvor som helst for en pris tilsvarende to bugg og en pæreis, og det er mulig å prute.
• Pruting. Og det bringer oss over til siste punkt. Nemlig at nesten alle priser er åpne for forhandling. Deilig å ende opp med halvparten av utgangspris.

Ting vi ikke kommer til å savne så mye når vi kommer hjem til Norge:

• By- og trafikklyd. Alle kjøretøy her bråker minst 10 ganger så mye som hjemme. Slitte motorer som blir overanstrengt samtidig som at det nesten er påbudt å tute lager j***ig mye lyd til sammen
• Pulverkaffe med pulvermelk. (Marte) Dette er det man får mange steder når man bestiller kaffe med melk. Det er ikke spesielt godt.
• Koriander. (Marte) All god mat kan ødelegges med ubegrensa mengder koriander. Jeg gleder meg til å komme hjem og slippe å bekymre meg om at mat som ser deilig ut skal smake vondt.
  
• Tumulos. Guatemalanske fartsdumper er 20 cm høye og 10 cm breie, vanskelige å se og svært hyppige til og med på motorveiene. Utrolig irriterende!
• Bussfrelsere. De som kommer om bord i bussen og preker i minimum 20 minutter om enten Gud eller de fantastiske produktene de har til salgs.
  
• Steingulv. Det er unektelig bedre å ha overgang mellom gulvet utenfor ytterdøra og gulvet inne i leiligheten. Kaldt er det også. Konstant. Vi gleder oss til tregulv igjen.
• Venting. Mañana mañana-kulturen er litt plagsom innimellom når man har gjort avtaler, og de aldri starter når de skal starte, men gjerne 1-2 timer senere.
• Spørsmålstvil. Frustrasjonen over alltid å måtte spørre seg for 3-4 ganger fordi alle man spør svarer tilfeldig, uavhengig om de vet svaret på spørsmålet eller ikke, er tilstedeværende. Det skal bli deilig å få sikre og ærlige svar igjen, selv om de fleste guatemalanerne svarer for å være hjelpsomme.
• Oppmerksomhet og synlighet. Til tross for at det er deilig med gjentatte bekreftelser på utseendet kan det bli litt mye (og litt grovt) noen ganger, og det skal bli deilig å igjen være en av mange igjen, og ikke så synlig for alle forbipasserende.

Det at vi har like mange punkter på lista over ting vi ikke kommer til å savne når vi kommer hjem betyr ikke på noen måte at vi misliker Guatemala. Men enkelte ting liker vi bedre slik de er i Norge. Det er jo det som er hjemme, tross alt.

Hilsen Marte og Elin

So long, PADI!

Det var det eventyret. Ganske skuffa og veldig irritert maatte jeg idag innse at mañana-kulturen tok overhaand. Legen er fremdeles ikke tilbake fra fastlandet og jeg faar ikke medical statement. Det betyr at mens de andre koser seg under vann og ser paa fisker og koraller, maa jeg lide i vannflaten med sol. OK. Jeg har det kanskje ikke saa veldig ekkelt, men det er irriterende aa vaere bare formaliteter unna dykkerlappen, men likevel ikke faa det til. Fuckings astma. Den plager meg jo nesten aldri, annet enn naar det gjelder slike formaliteter. Det frister aa bli lege selv slik at jeg kan friskmelde meg selv fra astmaen.
Men, naa skal jeg i alle fall gjoere mitt beste for aa bli knallbrun og platinablond det siste doegnet her paa ferie, slik at det ikke har vaert helt forgjeves aa reise ut hit.
Og til dere der hjemme som vil ha meg med paa dykking: Jeg er paa jakt etter et kurs i juni. Da trenger jeg nemlig ikke ta teorien opp igjen! Just tell me where and when.
Skuffet, men fattet hilsen fra Marte

Dykking med komplikasjoner

Naa er vi ankommet Utila, Bay Islands, Honduras etter en lang reise gjennom Guatemala og Honduras. Her er det annerledes. Varmt. Fullt av turister. Ingen mayaer. Masse negrer. Og ca 50% engelskspraaklige. Det vil si ikke engelsk slik vi er vant til det, men Garifuna, som er en deilig engelsk-karibisk dialekt. Den er vanskelig aa forstaa, men det gaar bra.

Vi kom hit for aa ta dykkerlappen. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort, i alle fall for undertegnede. Elin er paa god vei. Det er for saa vidt jeg ogsaa. Teorien er overstaatt, men jeg mangler godkjenning fra lege for aa faa begynne aa puste dykkerluft. Moekkaastma. Jeg kan ikke si mer. Gikk til legen idag for aa faa godkjenning, men idag hadde legen, uten forvarsel selvfoelgelig, vi er jo i Latin-Amerika, bestemt seg for at han ikke trengte aa vaere paa jobb. Manana manana. Det er ikke mer aa si om det. Ingen kan svare paa om han kommer til aa vaere der i morra, men det er bare aa moete opp tidlig i gryotta og haape paa det beste. Heldigvis har jeg en snill og fleksibel dykkeinstruktoer som er villig til aa gi meg privattimer for at jeg skal bli ferdig i tide.

Ellers kan vi melde om sol og kjempeklart vann med lang sikt, mye fisk og 28 grader. Deilig.

Klem fra Marte

1. mai

Vi har feiret 1. mai i Guatemala, og her er situasjonsrapport fra toget i form av rop:

Alerta alerta alerta que camina
La lucha por la vida en America Latina

Ojo por ojo
Diente por diente
anda chingar tu madre
Maldito presidente

No queremos
y no nos da la gana
ser una colonia
Norte-Americana
Si queremos
y si nos da la gana
ser la resistencia
Latino-Americana

Si el pueblo no esta aqui
El pueblo donde está
El pueblo está en la calle
Exigiendo libertad

Juventud
Aqui
Cual es tu deber?
Luchar hasta vencer

Lucha lucha lucha, no dejes de luchar.
por un gobierno puro campesino y popular

Contra el imperialismo
Por el SOCIALISMO!
la juventud de la izquierda unida

Jeg elsker aa gaa i tog og rope!!
JIPPI