Vi er på vei hjem etter tre måneder i Guatemala. Det får oss til å filosofere litt over likes and dislikes.
Velsignelser vi har opplevd i Guatemala:
- Barnekassetter. Gjenoppdagelsen av barnekassettenes funksjon på lange bilturer. Ina har hatt med 5 norske barnekassetter til bruk i bilen.
- Internett. Oppdagelsen av internettilkobling i leiligheten etter ca 2 mnd. Deilig å slippe å traske til nettkafeen hver gang vi skal lese mail!
- Frukt og grønt. Særlig bananer, ananas og avocado er mye bedre er enn hjemme. NAM!
- Presskannekaffe. (Marte) Deilig å få tak i presskanne og skikkelig kaffe etter en måned nesten helt uten kaffe.
- Gjestfriheten. Det er utrolig at mennesker med så små materielle ressurser har kapasitet til å gi oss som kommer på besøk.
- Busselgerene. De bærer varene sine i en liten eske og har mang en gang reddet oss fra tørste- eller sultedøden på lange bussturer. Og så koster jo mange av varene un quetzal, un quetzal.
- Oppmerksomheten. Det er jo hyggelig å få bekreftelse på at man ser ok ut (eller kanskje til og med mer enn ok ut) hver gang man går utenfor døra, selv om man føler seg som en dass.
- Drosjeprisene. Det er ikke til å komme bort i fra at det er deilig å kunne ta drosje hvor som helst for en pris tilsvarende to bugg og en pæreis, og det er mulig å prute.
- Pruting. Og det bringer oss over til siste punkt. Nemlig at nesten alle priser er åpne for forhandling. Deilig å ende opp med halvparten av utgangspris.
Ting vi ikke kommer til å savne så mye når vi kommer hjem til Norge:
- By- og trafikklyd. Alle kjøretøy her bråker minst 10 ganger så mye som hjemme. Slitte motorer som blir overanstrengt samtidig som at det nesten er påbudt å tute lager j***ig mye lyd til sammen
- Pulverkaffe med pulvermelk. (Marte) Dette er det man får mange steder når man bestiller kaffe med melk. Det er ikke spesielt godt.
- Koriander. (Marte) All god mat kan ødelegges med ubegrensa mengder koriander. Jeg gleder meg til å komme hjem og slippe å bekymre meg om at mat som ser deilig ut skal smake vondt.
- Tumulos. Guatemalanske fartsdumper er 20 cm høye og 10 cm breie, vanskelige å se og svært hyppige til og med på motorveiene. Utrolig irriterende!
- Bussfrelsere. De som kommer om bord i bussen og preker i minimum 20 minutter om enten Gud eller de fantastiske produktene de har til salgs.
- Steingulv. Det er unektelig bedre å ha overgang mellom gulvet utenfor ytterdøra og gulvet inne i leiligheten. Kaldt er det også. Konstant. Vi gleder oss til tregulv igjen.
- Venting. Mañana mañana-kulturen er litt plagsom innimellom når man har gjort avtaler, og de aldri starter når de skal starte, men gjerne 1-2 timer senere.
- Spørsmålstvil. Frustrasjonen over alltid å måtte spørre seg for 3-4 ganger fordi alle man spør svarer tilfeldig, uavhengig om de vet svaret på spørsmålet eller ikke, er tilstedeværende. Det skal bli deilig å få sikre og ærlige svar igjen, selv om de fleste guatemalanerne svarer for å være hjelpsomme.
- Oppmerksomhet og synlighet. Til tross for at det er deilig med gjentatte bekreftelser på utseendet kan det bli litt mye (og litt grovt) noen ganger, og det skal bli deilig å igjen være en av mange igjen, og ikke så synlig for alle forbipasserende.
Det at vi har like mange punkter på lista over ting vi ikke kommer til å savne når vi kommer hjem betyr ikke på noen måte at vi misliker Guatemala. Men enkelte ting liker vi bedre slik de er i Norge. Det er jo det som er hjemme, tross alt.
Hilsen Marte og Elin
2 kommentarer:
Berre å bli ingeniør, så skal dåkke få sjå at mañana mañana-kulturen lever i beste velgåande her til lands også! Og er heilt enig: det er svarten så irriterande innimellom :-)
"Borte bra men hjemme best" er ett utrolig bra uttrykk spør du meg!
Legg inn en kommentar