fredag 26. desember 2008

Årets julebrev

Kjære venn.

Det er vanskeleg for meg å oppsummere 2008 i få ord. Året har vore meir innhaldsrikt enn på lenge, og på ein heilt anna måte enn dei seinaste åra. For første gong på mange år har eg ikkje vore utanlands i særleg grad. Bortsett frå ein kort tur til Danmark i sommar har eg vore i Noreg, og viktigast er at eg ikkje har vore i Latin-Amerika. Eg sette meg som mål ved nyttår at eg til ei forandring skulle halde meg i Skandinavia. Målet vart sett mest som ein spøk, men likevel med eit snev av alvor. No er målet nådd og eg er overvelda over alt eg har opplevd utan å reise langt.

Våren gjekk stort sett med til skriving av masteroppgåve. Jamne arbeidsdagar på opp mot 12 timar fleire månader i strekk resulterte i eit verk som eg framleis er både glad for og stolt av. Og godt er det, når eg hadde ofra mange andre gleder i prosessen fram mot innlevering. Blant anna blei gjensynet med påskefjellet på Maurvangen dessverre sterkt prega av at eg var altfor sliten.

Heldigvis blei sommaren betre. Etter mange månaders intens jobbing, unna eg meg to heile månader ferie, som innebar tre bryllaup, to veker sykkeltur i Nordland heilt aleine, ei veke segltur på Nordmøre med Jette og Arne og ei veke i Danmark hos Ida og familien, i tillegg til rikeleg tid i både Oslo og Ålesund. Skjønt! Det er nok lenge til neste gong eg skal ha heilt fri i så lang tid samanhengande, og utan andre å ta omsyn til enn meg sjølv.

I midten av august var ferien over, og ein ny kvardag starta. Meir eller mindre tilfeldig søkte eg i vår om jobb gjennom traineeordninga i Sogn og Fjordane. Det tok ikkje lang tid før Vestlandsforsking i Sogndal tok kontakt, og deretter bar det strake vegen fram mot tilsetting. I august pakka eg derfor nokre snippesker inn i ein varebil og flytta til Sogndal. I tillegg til ein spennande jobb, med store moglegheiter for både å lære nye ting og å utfordre seg sjølv, byr Sogndal på mange attraktive fjell. I september sette eg ny rekord i fjellturar på ein månad. Vi var velsigna med ein usedvanleg vakker haust i Sogn. (...) I oktober fylde Jette 60 år. Det vart feira utan brask og bram, men på ein verdig måte i eit nøye utvald lag, slik jubilanten helst ville ha det. Det har og vore hyggeleg å kome heim til Oslo, der Elin og Frank no bur til dagleg, men der eg framleis har eit rom og mange eigedelar, i tillegg til aksjedel, banklån og adresse.

Nettverket i Sogndal har også utvikla seg, og desember har vore fylt opp med sosiale aktivitetar. Julebord, juleverkstad, kakebaking, snøleik og konsertar. Eg har byrja å synge i kor igjen, og eg nyt å utvikle og formidle musikk saman med andre. Utover kor, tek engasjementet i Latin-Amerikagruppene ein del både tid og krefter. Då er det godt at arbeidet gir mykje tilbake i form av kunnskap, medvit, sigrar og vennskap.


Til slutt vil eg sende inderlege ønskjer om at jula, trass i alt som skulle og kunne vore betre, blir ei tid for nærleik og varme, og at 2009 bringer ei passe mengd med både utfordringar og gleder.

Julehelsing frå Marte

Tvillingsjeler

Da jeg åpnet julegaven fra Elin på onsdag måtte jeg le. Den så sånn ut:














Grunnen til at jeg lo var at jeg, to dager tidligere hadde kommet hjem, og hatt med meg følgende bidrag til julekosen:














Jeg trodde altså et øyeblikk at Elin og jeg, gjennom å ha bodd sammen en periode, hadde blitt så like at vi altså også laget det samme julegodtet, hver på sin side av langfjella.

Men lærdommen er at skinnet bedrar: I Elins former var det romsjokolade, mens i mine er det fløtekarameller, og Elins kuler har marsipankjerne, mens mine er sjokoladekuler. Det var bare mintknappene som var like hos begge.
Altså er vi ikke blitt så like som jeg først fryktet, men like nok til å matche godt!



PS: Når det gjelder vellykkethet, er dommen at det som er i formene er det mest vellykkede hos begge. Kenneth har uoffisielt kåret mine karameller til de beste han har smakt, og da Arnefar fikk snusen i at det var rom i sjokoladen til Elin, forsvant de siste eksemplarene som dugg for solen. Det pleier å være et kvalitetstegn. Elin kjenner det nok igjen fra en brødspiseepisode i Griffenfeldtsgate.

torsdag 18. desember 2008

Vinter??




Søndag hadde vi juleverksted hjemme hos meg i Sogndal. Mandag hang jeg derfor opp en pepperkake i vinduet mitt på kontoret. På mandag var det snø i bakken utenfor. Idag ser det bare ut som det er en pepperkake som henger på overtid langt utpå vårparten. Gi oss snøen tilbake!

Prisutdeling



Fredag var det julebord med prisutdeling. Jeg fikk prisen som Årets Globetrotter. Litt paradoksalt når man tenker på at 2008 er det året hvor jeg ikke har vært utenfor Skandinavia...

tirsdag 16. desember 2008

2008 i bilder

Dette innlegget er eit forsøk på å oppsummere 2008 i bilete, fordi eg er ganske råttent dårleg til å oppdatere bloggen med tekst.


Januar

Skitur med Jette til Frostatinden













Skøytetur på Engesetvatnet












Februar

Masteroppgåveskriving...










Mars

Påsketur i Jotunheimen










April-mai

Oppgåve, oppgåve og atter oppgåve - endeleg ferdig!!













Juni

Bryllaupsfest til Synnøve og Torbjørn













Juli

Sykkeltur i Nordland
Midnattssol frå Dønna Havtåke på Lovund













Segltur med mams og paps - frukost i uniform











August

Danmarkstur
det var deilig å treffe Ida, Brian og Sally att













Så flytta eg til Sogndal










September

Sogndal byr på gode moglegheiter for fjellturar
Raudmelen i Balestrand









Jostedalsbreen










Personalseminar på Selje - krabbekoking









Oktober

Jette 60 år










November


November var så trist og grå, men nyttig likevel...

Desember


Joleverkstad i Sogndal

Bilete kjem

Hvor er jeg??

I juni-juli var jeg på sykkeltur. Hvor var jeg?
(Stikkord Møre og Romsdal og Nordland)

1







2







3







4







5


Blogg-sisten

Jeg trodde folk var lei av kjedebrev. Men jammen ble jeg ikke ufrivillig verva inn i blogg-sisten. Maria velger å tro at dette er en måte å spre ordet om alle de fantastiske bloggene som finnes her i verden, og da er det jo bare å gjøre det. Men jeg sliter med å finne fem stykker å videresende den til. Om ikke annet, kan det være en trening for alle i å lage linker i teksten sin

Spillereglene er da ihvertfall som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Seks (u)interessante ting om meg?

1. Jeg er nylig kåret til sjefens juleidol.
2. Jeg er drita dårlig til å oppdatere bloggen, til tross for mange gode ideer.
3. Jeg syns mandariner er en frukt som hører desember, og kun desember, til.
4. Jeg er for 6-timersdag.
5. Jeg leser flere blogginnlegg enn jeg skriver, jeg leser også flere enn jeg kommenterer.
6. Hurra for kaffe om morgenen.

Stafettpinnen går videre til Randi for hun er den jeg kjenner som oppdaterer oftest, Oddny fordi hun viser hvor lett det kan gjøres med 3G, Ole Inge fordi han er flittig, og skriver bra og interessant, og Signe Marie, fordi hun trenger et puff i baken.

mandag 28. april 2008

Jobbseminar

Ja, nå har jeg altså vært på mitt første seminar med Vestforsk, hvor jeg skal begynne til høsten. Det var på Finse fra onsdag til fredag. Fordi jeg vet at noen på VF har googlet meg og dermed funnet veien til denne bloggen, kan jeg vel ikke si annet enn at de var en trivelig gjeng, de jeg skal jobbe sammen med til høsten. Jeg kunne møtt langt større utfordringer enn dette ved inngangen til et arbeidsliv. Det er betryggende å bli tatt godt imot.
Jeg fikk også lært litt mer om VFs historie, om bærekraftighetsprinsippet og om miljøforandringer. Blant annet. Føler at jeg har fått et lite forsprang på oppstarten til høsten. Jeg liker forsprang.

Likevel:
Turens absolutte høydepunkt må sies å være snø og fjell og sol og ski. Jeg har aldri vært på Finse før. Det anbefales. I alle fall når det er sånn vær som det var på torsdag. Vi fikk en FANTASTISK skitur opp til Hardangerjøkulen, og en minst like fantastisk nedkjøring. HURRA! Det var den turen jeg har drømt om i hele vinter, men som jeg ble snytt for på påskeferie fordi det blåste for mye og fordi påska var for tidlig til at sola var sånn som sola skal være. Lange sider med uendelige muligheter og hvite krystaller. Jeg fikk til og med gjort noen forsøk på telemarksvinger. Ahhh! Jeg lever lenge på den turen!

tirsdag 22. april 2008

En milepæl er nådd

Jeg er ferdig med førsteutkastet til alle kapitlene. Det betyr ikke at jeg er ferdig. Jeg skal fremdeles gå igjennom alt og gjøre endringer og tilføyelser der det trengs (ganske mange steder). Men jeg er forbi den første fasen, hvor jeg må skrive nytt. Jeg er kommet ett skritt videre. Å gjøre endringer er tross alt lettere. Nå er oppgaven min på 85 sider. Helt innenfor normalen. Litt pluss eller minus blir det nok etter endringene, og i tillegg skal jeg skrive konklusjon. Så kanskje 90 totalt, eller litt over. Det blir bra!

torsdag 17. april 2008

Rykk og napp, opp og ned

Masteroppgaveskriving er som en berg og dalbane. Det går opp, og ned. Noen ganger går det fort og greit, andre ganger går det ikke i det hele tatt. Min opplevelse er at det er mer greit enn ugreit. For å kunne vise til litt fremgang har jeg satt meg et mål om å i alle fall skrive en side hver dag (selv om det noen ganger betyr at jeg til syvende og sist kommer til å slette hele sida fordi det var så dårlig).

Humøret svinger med skrivinga. Skriver jeg mye, smiler jeg mye. Skriver jeg lite, smiler jeg tilsvarende lite. Jeg smilte mer for noen dager siden enn jeg gjør idag. Det har gått litt treigt de siste dagene. Målet mitt om å skrive minst en side hver dag har jeg holdt, men det er ikke stort mer enn det.

Derfor er det bra med litt perspektiv. Jeg vil ikke tenke på hvor lite eller mye jeg har skrevet idag eller igår. Jeg vil tenke på den siste uka og den siste måneden. Her på bloggen kan jeg for eksempel lese at for en uke siden hadde jeg skrevet 57 sider. Nå er jeg inne på side 77. Det er 20 sider på en uke. Hurra! Da er det håp selv om det ikke går så fort idag.

søndag 13. april 2008

Store tanker, rare setninger

Masteroppgaveskriving innebærer tenking av noen store tanker. Gjerne flere på en gang. Dette betyr at jeg til enhver tid har noen uferdig tenkte taker i hodet. Iblant resulterer dette i uferdige setninger på papiret (eller skjermen). Noen ganger blir dette morsomt. Nedenfor er en setning jeg har begynt på tre ganger, men aldri fullført, fordi tanken ennå ikke er helt ferdig tenkt:


"The question is rather about which means that can thus is another."


Det hører med til historien at jeg er i ferd med å høre på Helene Uris "Språket på 200 minutter" Den anbefales. Jeg liker å høre om språk. Men boka gjør meg veldig oppmerksom på hvordan jeg bruker språk og ord.

torsdag 10. april 2008

Ny fase

Den siste uka har vært preget av stress og store tanker. Store tanker har ført til at jeg ikke har klart å fokusere på å skrive masteroppgave, som igjen har ført til stress og enda større tanker. Det toppa seg på mandag og tirsdag denne uka da jeg var kvalm av stress. Nå har det lagt seg. Jeg har kommet et steg videre. Igår fikk jeg skrevet to sider på oppgaven. Det kjennes godt.

De store eksistensielle spørsmålene vil kanskje aldri kunne besvares
100%, men foreløpig kjenner jeg meg som en urban ruralist med anlegg for forskning. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er litt kapitalistisk. Jeg vil gjerne ha betalt for jobben jeg gjør.
Jeg har forhandla lønn - beholdt isen i magen - og kommet dit jeg ville.
Til syvende og sist: Jeg er tøff nok.

Med andre ord. Til høsten blir jeg forskertrainee på Vestlandsforsking i Sogndal. Et nytt liv, et nytt sted, et nytt felt. Det blir spennende. Litt skummelt. Men forhåpentligvis mest veldig gøy!

Statusrapport

Aksepterte jobbtilbud: 1
Ferdigskrevne sider masteroppgave: 57

søndag 6. april 2008

Is i magen

Det gjelder å ha is i magen. Til uka skal jeg i lønnsforhandlinger. Jeg har brukt deler av helga på å forberede meg. Innhente fakta, legge strategi, skrive ned argumenter og psyke meg opp. Jeg skal klare det. Det blir hardt, men jeg er ikke billig. Jeg er god. Og gode folk må man betale for! Wish me luck!

Fridag

Idag har jeg hatt en fridag. Det er et ukjent begrep for tiden. Sist jeg var ute for en hel dag uten jobbing var i påska. Det føles lenge siden. Det er bare to uker, men hadde jeg skullet gjette ville jeg sagt at det var ca en måned siden. jaja. uansett.
Grunnen til at jeg har hatt fri er at Randi og Kenneth har vært i byen. Idag har jeg sittet på kafe, 1, 2, 3 ganger. Lat dag. Jeg har drukket mye kaffe og spist meg veldig mett. Og innimellom har jeg måttet sukke for å få roen til å senke seg inn enda mer. Den kom sakte men sikkert utover ettermiddagen. Rart med det. Det er vanskelig å få stresset ut av kroppen.
Til slutt gikk vi på kino sammen med Mariann og Kristoffer som er et vennepar av Randi og Kenneth. Vi så Varg Veum - Falne engler. Det var skummelt. Jammen fikk jeg ikke opp stressnivået igjen. Men likevel på en annen måte.
Jeg må si at søndag ikke er så verst. Jeg gleder meg til masteroppgaven er levert. Da er det kanskje rom for litt mer kafe og kino og kaffe.

torsdag 3. april 2008

PoppisMarte

Jammen kom det ikke enda et intervju til og slengte seg på i siste liten. Lurer på hvordan det skal gå med levering av masteroppgave... Luksusproblem.

Statusrapport

Jobbtilbud: 1
Unnagjorte intervjuer: 2 (hvorav 1 førte til jobbtilbud)
Kommende intervjuer: 2 (+ evt andregangsintervjuer)
Ferdigskrevne sider masteroppgave: 53

onsdag 2. april 2008

Hjelp. Hurra!

Det er vanskelig å være meg. Det er noen store eksistensielle spørsmål som melder seg. Jeg kan best sammenligne følelsen med den jeg hadde som liten når pappaen min var skummel og kom og tok meg. Skrekkblandet fryd. Men både skrekken og fryden stikker litt dypere enn den gang. Jeg er jobbsøker.

Jeg har vært i ett intervju. Jeg skal i ett i morra. Og i går snakka jeg med noen virka som de ville kalle meg inn til enda ett. Tre helt forskjellige jobber. Så langt er alt bare spennende, men greit.
Problemet melder seg idag. Jeg har fått et tilbud. Det betyr at jeg må begynne å ta stilling til hva jeg vil, hvilken vei jeg vil gå, hva jeg skal bli, hvor jeg vil bo. Mange grunnleggende spørsmål som leder inn mot det enda mer grunnleggende: HVEM ER JEG?

Er jeg organisasjonsmenneske, forvaltningsmenneske eller forskningsmenneske? Er jeg mest opptatt av Norge eller av utviklingsland? Er jeg urbanist eller ruralist? Er jeg kapitalist? Er karriere viktig for meg? Er jeg tøff nok?
Noen ting lurer jeg likevel ikke på:
Er jeg følelsesmenneske? JA
Har jeg anlegg for krisemaksimering? JA

Heldigvis har jeg noen dager til å tenke gjennom alle disse eksistensielle spørsmålene, og finne ut hva jeg vil og hvem jeg er. Forhåpentligvis får jeg sove inatt.

torsdag 27. mars 2008

MasterMarte

Til tross for at fremstillingen nedenfor gjør at mitt liv ser litt ensidig ut, føler jeg at det er fyllt av meningsfyllt og til en viss grad også variert innhold. Jeg syns det er SUPERgøy å skrive masteroppgave. Stort sett i alle fall. Noen uker syns jeg det er møkk og drit og he***te, men det er et fåtall av ukene. Og de sier det er noe alle må igjennom.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like det så godt, men når jeg nå gjør det, så tenker jeg like godt på å gå videre med doktorgrad(!). Det blir ikke med en gang, men jeg vil at det skal bli. Om noen år. Kanskje ett. Eller to eller tre. Så forhåpentligvis er jeg Doktor Marte Lange Vik om under ti år! Sprøtt!

Blogging

Det har vært svært lite blogging fra denne kanten det siste tre kvarte året. Det er ikke fordi jeg har sluttet å tenke. Men jeg har ikke prioritert å publisere livet mitt på verdensveven. Jeg har prioritert å skrive masteroppgave i stedet. Forstå det den som kan. Nedenfor følger en kort oppsummering og lett forenklet skisse av innholdet i mitt liv siden juni.

Juli: Geiranger - intervjuer
August: Oslo - skrive ut intervjuer
September: Geiranger - nye intervjuer
Oktober: Geiranger - nye intervjuer
November: Oslo - skrive ut nye intervjuer
Desember: Brasil - hastetur. En kjærkommen avveksling (se innlegg nedenfor)
Januar: Ålesund/Oslo - Lese, skrive, skrive ut intervjuer
Februar: Oslo/Trondheim - Lese, skrive, analysere intervjuer
Mars: Oslo/Trondheim - Lese, skrive, skrive ut og analysere intervjuer.

Her er slik jeg ser for meg innholdet i de neste månedene:
April: Oslo/Trondheim - Lese, skrive, skape sammenheng
Mai, begynnelsen: Oslo - Lese, skrive, skape sammenheng og helhet
Mai, slutten: Ålesund - Sove, sove, spise, sove
Juni: Lese, muntlig eksamen, sove, sole meg

Marte <3 Brasil

I desember var jeg en snartur på oppdrag i Brasil. Brasil er deilig. Dette var det jeg skrev da jeg var der:

Jeg er fyllt av entusiasme og giv hver dag. Fyllt av lyst til å dele denne entusiasmen med noen.

Jeg skjønner ikke helt hva som gjør at jeg fylles med denne massive positive følelsen som bare varer og varer. Det kan være at Brasil har vært et savn i meg som jeg ikke helt har sluppet til, og som jeg nå plutselig kan slippe løs og fylle på. Det kan være sola og sommeren og været og temperaturen, det at jeg følte meg snytt for sommer i Norge i år, siden jeg var forfulgt av regn og gråvær, og at det her er lyst, mens det har vært mørkt den siste tida i Norge. Det kan være at det er deilig å reise fra Norge og forpliktelsene jeg føler hjemme, og få en forandring i hverdagen, samtidig som jeg ikke trenger å føle dårlig samvittighet fordi jeg gjør nytte for meg. Det kan være fordi det er inspirerende og spennende å vende tilbake til MST etter noen år, noen år med andre og nye erfaringer, slik at jeg nå har mulighet til å se MST i et større perspektiv. Det kan være det-går-bra-bakterien som Elin smittet meg med før jeg dro fra Norge. Sannsynligvis er det en blanding av alt og enda mye mer som jeg ikke klarer å sette ord på.

Uansett, så følte jeg en intens lykke her forleden, da jeg gikk alene hjem fra sentrum. Da jeg kom hjem satte jeg meg ned og skrev følgende liste spontant:

15 gode grunner til å elske Brasil
  1. sol - sola skinner
  2. praias - hvite sandstrender så langt øyet kan se!
  3. português - de snakker et av de vakreste språkene i verden
  4. tranqüilo - tiden går ikke, den kommer
  5. diversidade - landet er så stort at det rommer litt av alt
  6. chinelos - alle går i slippers, havaianas. Verdens beste fottøy i varmen
  7. bossa nova - fantastisk avslappende, rolig og behagelig musikk. Munnen smiler og kroppen danser
  8. mentalidade - menneskene jeg møter snakker til meg og smiler og er vennlige
  9. frutas - det er overflod av fersk frukt
  10. variedade - butikkene har til enhver tid flere sorter bananer og appelsiner og papaya og mango
  11. suco de laranja - appelsinene er så saftige at jeg når som helst kan helle to av dem i ett glass og drikke egenpresset juice
  12. fio dental - (eg. tanntråd) jeg kan kle meg i stroppesingleter (og korte skjørt) uten å skille meg ut som vulgær og promiskuøs
  13. caipirinha - trenger ikke mer forklaring
  14. comida à quilo - buffeter med deilig mat hvor jeg betaler en billig penge basert på hvor mye jeg spiser
  15. atenção - brasilianske menn har hakket mer skamfølelse enn sine venner litt lenger nord på kontinentet. Som norsk jente får jeg akkurat passe mye oppmerksomhet; noen blikk og smil, men ikke plystring og kommentarer og rop
Døgnet som fulgte etter at jeg skrev denne lista var ikke så ubetinget positivt. Dagen etter skrev jeg derfor følgende tilføying:

3 gode grunner til å holde seg hjemme
  1. baratas - det er ikke kjempestas å våkne opp om natta av at noe kravler på ryggen min og innse at det er en kakkerlakk
  2. insetos - vissheten om at det flyr massevis av summende stikkende småkryp rundt i lufta gjør at jeg konstant føler at det klør ett eller annet sted på kroppen
  3. café - tro det eller ei, men brasiliansk kaffe smaker bedre i Norge; uten masse sukker
I handlingskraftens ånd gjorde jeg noen grep for å få en bedre hverdag. Jeg kjøpte og plasserte ut kakkerlakk-feller og jeg hang opp myggnetting over madrassa mi. Etter det har jeg hatt en dyp nattesøvn uforstyrret av både krypende skadedyr og summende insekter, og jeg har heller ikke sett en eneste kakkerlakk. Jeg velger å tro at de gjorde invasjon en dag for å psyke meg ut (på ett døgn drepte jeg seks kakerlakker inne i huset vårt, og hadde som nevnt nærkontakt med en), men når de oppdaga at jeg ikke lot meg utpsyke la de angrepet dødt. Det føles godt å ha overvunnet kakerlakkene. Nå er jeg igjen på topp! ;)