Jobbseminar

Ja, nå har jeg altså vært på mitt første seminar med Vestforsk, hvor jeg skal begynne til høsten. Det var på Finse fra onsdag til fredag. Fordi jeg vet at noen på VF har googlet meg og dermed funnet veien til denne bloggen, kan jeg vel ikke si annet enn at de var en trivelig gjeng, de jeg skal jobbe sammen med til høsten. Jeg kunne møtt langt større utfordringer enn dette ved inngangen til et arbeidsliv. Det er betryggende å bli tatt godt imot.
Jeg fikk også lært litt mer om VFs historie, om bærekraftighetsprinsippet og om miljøforandringer. Blant annet. Føler at jeg har fått et lite forsprang på oppstarten til høsten. Jeg liker forsprang.

Likevel:
Turens absolutte høydepunkt må sies å være snø og fjell og sol og ski. Jeg har aldri vært på Finse før. Det anbefales. I alle fall når det er sånn vær som det var på torsdag. Vi fikk en FANTASTISK skitur opp til Hardangerjøkulen, og en minst like fantastisk nedkjøring. HURRA! Det var den turen jeg har drømt om i hele vinter, men som jeg ble snytt for på påskeferie fordi det blåste for mye og fordi påska var for tidlig til at sola var sånn som sola skal være. Lange sider med uendelige muligheter og hvite krystaller. Jeg fikk til og med gjort noen forsøk på telemarksvinger. Ahhh! Jeg lever lenge på den turen!

En milepæl er nådd

Jeg er ferdig med førsteutkastet til alle kapitlene. Det betyr ikke at jeg er ferdig. Jeg skal fremdeles gå igjennom alt og gjøre endringer og tilføyelser der det trengs (ganske mange steder). Men jeg er forbi den første fasen, hvor jeg må skrive nytt. Jeg er kommet ett skritt videre. Å gjøre endringer er tross alt lettere. Nå er oppgaven min på 85 sider. Helt innenfor normalen. Litt pluss eller minus blir det nok etter endringene, og i tillegg skal jeg skrive konklusjon. Så kanskje 90 totalt, eller litt over. Det blir bra!

Rykk og napp, opp og ned

Masteroppgaveskriving er som en berg og dalbane. Det går opp, og ned. Noen ganger går det fort og greit, andre ganger går det ikke i det hele tatt. Min opplevelse er at det er mer greit enn ugreit. For å kunne vise til litt fremgang har jeg satt meg et mål om å i alle fall skrive en side hver dag (selv om det noen ganger betyr at jeg til syvende og sist kommer til å slette hele sida fordi det var så dårlig).

Humøret svinger med skrivinga. Skriver jeg mye, smiler jeg mye. Skriver jeg lite, smiler jeg tilsvarende lite. Jeg smilte mer for noen dager siden enn jeg gjør idag. Det har gått litt treigt de siste dagene. Målet mitt om å skrive minst en side hver dag har jeg holdt, men det er ikke stort mer enn det.

Derfor er det bra med litt perspektiv. Jeg vil ikke tenke på hvor lite eller mye jeg har skrevet idag eller igår. Jeg vil tenke på den siste uka og den siste måneden. Her på bloggen kan jeg for eksempel lese at for en uke siden hadde jeg skrevet 57 sider. Nå er jeg inne på side 77. Det er 20 sider på en uke. Hurra! Da er det håp selv om det ikke går så fort idag.

Store tanker, rare setninger

Masteroppgaveskriving innebærer tenking av noen store tanker. Gjerne flere på en gang. Dette betyr at jeg til enhver tid har noen uferdig tenkte taker i hodet. Iblant resulterer dette i uferdige setninger på papiret (eller skjermen). Noen ganger blir dette morsomt. Nedenfor er en setning jeg har begynt på tre ganger, men aldri fullført, fordi tanken ennå ikke er helt ferdig tenkt:


"The question is rather about which means that can thus is another."


Det hører med til historien at jeg er i ferd med å høre på Helene Uris "Språket på 200 minutter" Den anbefales. Jeg liker å høre om språk. Men boka gjør meg veldig oppmerksom på hvordan jeg bruker språk og ord.

Ny fase

Den siste uka har vært preget av stress og store tanker. Store tanker har ført til at jeg ikke har klart å fokusere på å skrive masteroppgave, som igjen har ført til stress og enda større tanker. Det toppa seg på mandag og tirsdag denne uka da jeg var kvalm av stress. Nå har det lagt seg. Jeg har kommet et steg videre. Igår fikk jeg skrevet to sider på oppgaven. Det kjennes godt.

De store eksistensielle spørsmålene vil kanskje aldri kunne besvares
100%, men foreløpig kjenner jeg meg som en urban ruralist med anlegg for forskning. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er litt kapitalistisk. Jeg vil gjerne ha betalt for jobben jeg gjør.
Jeg har forhandla lønn - beholdt isen i magen - og kommet dit jeg ville.
Til syvende og sist: Jeg er tøff nok.

Med andre ord. Til høsten blir jeg forskertrainee på Vestlandsforsking i Sogndal. Et nytt liv, et nytt sted, et nytt felt. Det blir spennende. Litt skummelt. Men forhåpentligvis mest veldig gøy!

Statusrapport

Aksepterte jobbtilbud: 1
Ferdigskrevne sider masteroppgave: 57

Is i magen

Det gjelder å ha is i magen. Til uka skal jeg i lønnsforhandlinger. Jeg har brukt deler av helga på å forberede meg. Innhente fakta, legge strategi, skrive ned argumenter og psyke meg opp. Jeg skal klare det. Det blir hardt, men jeg er ikke billig. Jeg er god. Og gode folk må man betale for! Wish me luck!

Fridag

Idag har jeg hatt en fridag. Det er et ukjent begrep for tiden. Sist jeg var ute for en hel dag uten jobbing var i påska. Det føles lenge siden. Det er bare to uker, men hadde jeg skullet gjette ville jeg sagt at det var ca en måned siden. jaja. uansett.
Grunnen til at jeg har hatt fri er at Randi og Kenneth har vært i byen. Idag har jeg sittet på kafe, 1, 2, 3 ganger. Lat dag. Jeg har drukket mye kaffe og spist meg veldig mett. Og innimellom har jeg måttet sukke for å få roen til å senke seg inn enda mer. Den kom sakte men sikkert utover ettermiddagen. Rart med det. Det er vanskelig å få stresset ut av kroppen.
Til slutt gikk vi på kino sammen med Mariann og Kristoffer som er et vennepar av Randi og Kenneth. Vi så Varg Veum - Falne engler. Det var skummelt. Jammen fikk jeg ikke opp stressnivået igjen. Men likevel på en annen måte.
Jeg må si at søndag ikke er så verst. Jeg gleder meg til masteroppgaven er levert. Da er det kanskje rom for litt mer kafe og kino og kaffe.

PoppisMarte

Jammen kom det ikke enda et intervju til og slengte seg på i siste liten. Lurer på hvordan det skal gå med levering av masteroppgave... Luksusproblem.

Statusrapport

Jobbtilbud: 1
Unnagjorte intervjuer: 2 (hvorav 1 førte til jobbtilbud)
Kommende intervjuer: 2 (+ evt andregangsintervjuer)
Ferdigskrevne sider masteroppgave: 53

Hjelp. Hurra!

Det er vanskelig å være meg. Det er noen store eksistensielle spørsmål som melder seg. Jeg kan best sammenligne følelsen med den jeg hadde som liten når pappaen min var skummel og kom og tok meg. Skrekkblandet fryd. Men både skrekken og fryden stikker litt dypere enn den gang. Jeg er jobbsøker.

Jeg har vært i ett intervju. Jeg skal i ett i morra. Og i går snakka jeg med noen virka som de ville kalle meg inn til enda ett. Tre helt forskjellige jobber. Så langt er alt bare spennende, men greit.
Problemet melder seg idag. Jeg har fått et tilbud. Det betyr at jeg må begynne å ta stilling til hva jeg vil, hvilken vei jeg vil gå, hva jeg skal bli, hvor jeg vil bo. Mange grunnleggende spørsmål som leder inn mot det enda mer grunnleggende: HVEM ER JEG?

Er jeg organisasjonsmenneske, forvaltningsmenneske eller forskningsmenneske? Er jeg mest opptatt av Norge eller av utviklingsland? Er jeg urbanist eller ruralist? Er jeg kapitalist? Er karriere viktig for meg? Er jeg tøff nok?
Noen ting lurer jeg likevel ikke på:
Er jeg følelsesmenneske? JA
Har jeg anlegg for krisemaksimering? JA

Heldigvis har jeg noen dager til å tenke gjennom alle disse eksistensielle spørsmålene, og finne ut hva jeg vil og hvem jeg er. Forhåpentligvis får jeg sove inatt.