Naa er vi ankommet Utila, Bay Islands, Honduras etter en lang reise gjennom Guatemala og Honduras. Her er det annerledes. Varmt. Fullt av turister. Ingen mayaer. Masse negrer. Og ca 50% engelskspraaklige. Det vil si ikke engelsk slik vi er vant til det, men Garifuna, som er en deilig engelsk-karibisk dialekt. Den er vanskelig aa forstaa, men det gaar bra.
Vi kom hit for aa ta dykkerlappen. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort, i alle fall for undertegnede. Elin er paa god vei. Det er for saa vidt jeg ogsaa. Teorien er overstaatt, men jeg mangler godkjenning fra lege for aa faa begynne aa puste dykkerluft. Moekkaastma. Jeg kan ikke si mer. Gikk til legen idag for aa faa godkjenning, men idag hadde legen, uten forvarsel selvfoelgelig, vi er jo i Latin-Amerika, bestemt seg for at han ikke trengte aa vaere paa jobb. Manana manana. Det er ikke mer aa si om det. Ingen kan svare paa om han kommer til aa vaere der i morra, men det er bare aa moete opp tidlig i gryotta og haape paa det beste. Heldigvis har jeg en snill og fleksibel dykkeinstruktoer som er villig til aa gi meg privattimer for at jeg skal bli ferdig i tide.
Ellers kan vi melde om sol og kjempeklart vann med lang sikt, mye fisk og 28 grader. Deilig.
Klem fra Marte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar