mandag 12. februar 2007

The curse

Mange av dere vet sikkert ikke at da jeg var her som koordinator for første gang, alene, for to år siden, gikk jeg hen og brakk foten den første dagen i Xela. Vrikka foten på fortauet. Det ledet til 6 uker på krykker. Men det er ikke poenget.

I fjor gikk alt bra. Da var Elin med.


I år er Tonje med, men hun kommer ikke før tirsdag (i morra). Så de første dagene har jeg vært her alene. Og hva skjedde igår? Joda, jeg tryna noe sabla.
Fallet i seg selv var mye kraftigere enn for to år siden, så hvis det hadde vært fullstendig sammenheng mellom fallets kraft og skadeutfallet, ville jeg nok vært lam fra livet og ned nå. Men det er jeg heldigvis ikke.
Men jeg slo meg. Stor flenge av storetåa og neglen brakk. Stakkars meg!

Jeg tror det hviler en forbannelse over meg når jeg er alene som koordinator i Xela. Godt at Tonje kommer i morra og kan oppheve forbannelsen!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Baertha kjaere Baertha, du er en deilig maskin!

Jeg har ikke ord foer hvor glad jeg er for at du ikke ble lam fra livet og ned. Takk og pris for at det bare vaer toa som fikk gjennomgaa. Men du. Altsaa. Jeg legger merke til at du opp til flere ganger paapeker at du er ^alene^. Hva mener du?? Er vi ingenting for deg baertha, kaere baertha(voer deilige maskin)? Takk skarru faen meg ha. Vi er glade i deg aa, baertha kjaere baertha(du er en deilig maskin). Ellers koser jeg meg med deg som mastro, alene eller ei. (Faar jeg creds for raevslikkingen)

I dag kommer jeg paa besoek til deg, enten du ser paa meg som luft eller ei.

Soete blinkende oeyne fra ynglyngseleven

Marte sa...

Kjaere deg Signe.

Jeg er ikke alene. Men jeg er alene som koordinator. Det er bare saann det er. Inntil Tonje kommer. Men dere er viktige. Uten dere hadde jeg jo ikke hatt denne fantastiske jobben!