Varme kilder og kalde kamper

Etter ett døgns forsinkelse har vi idag kunnet nyte første dag i Xela. (Forsinkelsene har bestått i en forsinket elev og 9 forsinkete kolli, men ett døgn etter at vi først landet i Guatemala var alt kommet vel fram og vi var glade igjen.)

På grunn av en liten misforståelse mellom Kab'awil og meg ble det ikke til at vi fikk være med på åpningen av det fjerde folkehøgskoleåret. Åpningen var nemlig flyttet fra Xela til Huehue, og det ble for langt for oss å reise dit på så kort varsel. Jaja. Vi er i mañana-land, så det går fint å ta ting på sparket.

Etter ønske fra noen av elevene ble det lagt opp til en alternativ frivillig utflukt. (Det er rart hvordan alle blir med på ting som er frivillige....) Utflukten gikk til Fuentes Georginas, noen varme kilder som ligger en liten times reising fra Xela. Jeg funderte på om vi skulle bestille buss til oss, men siden jeg ikke visste helt hvor mange som skulle være med før alle plutselig var med, var det vanskelig. Så vi la ut på the authentic way - med chicken-bus og pick-up. Det slo an. Brigadistene hvinte av fryd allerede lenge før vi hadde kommet fram til målet, fordi det var så gøy å reise med disse eksotiske fremkomstmidlene. Jaja. Artig i alle fall å være leder for en gjeng som hviner av fryd! Etter et kvarter bakpå en pickup var det deilig for de kalde kroppene våre å senke seg ned i det varme kildevannet. Det var nesten litt trolsk stemning der oppe på grunn av all fordampinga. Noen sammenligna det med Jurassic Park. Urskog og tåke. Hva skjuler seg?? Uæææ.

Hjemveien var minst like kald som veien opp, så da vi kom tilbake til Xela måtte jeg tine kroppen min med kaffe i sola i parken. Så bar det hjem for å rense øret for å få ut en dott av ørevoks og vann. Det var digg!! Nå kan jeg høre igjen. (Jeg tror jeg er arvelig belasta på utfriking over dotter i øret - Arnefar er i allefall også sterkt motstander av det.)

I kveld har det vært fotballkamp mellom de lokale heltene 'Los Chivos' og noen vi ikke vet hvem er, men som heter Jalapa (og det er jo et litt morsomt navn om ikke annet). Vi bega oss ut sammen med noen ulandselever og to fredskorpsere for å heie fram de røde og hvite og blå. Intetanende og naive i forhold til hva global oppvarming gjør med lokalt klima la vi ut uten mer enn tynne klær. Men så, som lyn fra klar himmel (bokstavelig talt), begynte det å regne. Det er fullstendig galt. Helt på tryne. Langt utafor sesongen. Vi ble våte. Men vi ga ikke opp. Nordmenn tåler jo tross alt vann.

Los chivos ledet etter første omgang, og det så lyst ut. Det var betraktelig lettere vær mot slutten av første omgang, enn i begynnelsen. Men så snudde det. I pausen slo det om og begynte å striregne igjen. Jeg var nær sammenbrudd og tilbaketrekning. Mange hadde allerede trukket seg hjemover. Men så ga regnet seg da 2. omgang begynte. Vi var kalde og våte og nesten motløse. Det gikk nedover for los chivos også. De møtte mer motstand. Den eneste måten for oss å holde livet oppe på var å hoppe og rope. Så vi flyttet oss nærmere la bulla (supporterklubben) og ble ivrige med på kampropene og heiasangene. Høydepunktet var da vi fikk hele la bulla til å synge porselen porselen porselen da motstanderne la seg ned på grunn av ingenting utover i andre omgang. Med trommer!

For ordens skyld. Kampen mellom Xelajú og Jalapa endte 1-1.