Påske og påminnelse

Hei igjen!

To hektiske uker har gått. Jeg vet ikke hvor de er blitt av, men jeg skal prøve å gi et lite referat av hendelsene:

1. Ungdomssamling
Mandag og tirsdag for to uker siden var vi med på ungdomssamling i Kab'awil. Ca 50 ungdommer fra ca 10 ulike samfunn samlet i utkanten av Xela for to dagers verksted eller leir eller konferanse som vi sikkert ville kalt det i Norge. Temaene som stod på programmet var bevisstgjøring i forhold til det guatemalanske samfunnet, seksualundervisning og planlegging av møter i samfunnene for å dele erfaringer fra samlingen med flere ungdommer.
Det høres kanskje ut som litt opplagte og selvfølgelige temaer som de fleste kan noe om etter noen års skolegang. Men slik er ikke virkeligheten her. For det første er det jo mange som ikke går så mange år på skolen, og for det andre er verken kritisk bevissthet, samfunnsfag eller seksualundervisning del av pensum i den normale skolen. Så det er godt at det finnes noen som tar ansvar for at dette kommer ut til folket.
Ina og Marianne hadde samlet inn penger i Norge til gjennomføringen og var derfor veldig bestemt på hvilke temaer de ville ha med. Seksualundervisning er kontroversielt og møtte motstand under planleggingen, men i etterkant har de høstet mye ros for å ha tatt opp temaet og ungdommene vil gjerne lære mer. JOHO.
Elin og jeg bidro som hjelpere siden vi er litt eldre enn de fleste deltakerene (12-18), og dro fram det vi kunne av leker og oppmuntringsøvelser når foredragsholderene for eksempel var forsinka og vi trengte noe å fylle tida med.

2. Påske
Vi reiste til Antigua i påska. Det er Guatemalas største påskefeiring med ca 40 000 mennesker. Det ble til tider litt fullt i gatene. Men vi syns det var verdt det. Langfredag var den beste dagen. Da stod vi opp kl 3 om natta for å se på romernes inntog i byen. Vi holdt oss våkne med å bivåne at noen brukte hele natta på å lage tepper av sagmugg, blomster og palmeblader før prosesjonen som gikk klokka 6 fra kirka like ved hotellet vårt ødela det hele i løpet av noen sekunder ved å trampe over det. Langfredag ble det sikkert laget 30 slike tepper over hele byen. En gruppe på 10 personer bruker flere timer på å lage det ferdig. Så ligger det i max en time før det blir trampa i stykker. Det blir i det hele tatt brukt utrolig mye ressurser, både menneskelige og økonomiske på å gjennomføre påskefeiringa. De som ikke lager tepper, går i prosesjoner kledd ut i kapper som er enten lilla eller svarte, mens de bærer svære tunge statuer av Jesus og Maria (på størrelse med et middels alter i Norge) i flere timer og mange mil gjennom byen.
Elin og jeg hadde det fint med å se på. Vi fikk kremplasser og tok mange bilder på 3 prosesjoner langfredag. Etter det fikk vi fotograferingsoverload og sluttet å ta med oss kamera. Vi mistet kanskje noen motiver, men vi hadde jo tross alt tatt over 200 bilder på en dag. Det får være måte på hvor mange bilder man skal ha av tepper og gutter i lilla kapper. Takk for at det fins digitale kameraer!
Søndag dro vi til stranda, slik som mange lokale gjør. Vi traff akkurat den stranda hvor det var flest lokale og minst turister, og tre (Ina var med) blonde jenter i bikini midt i mengden av godt påkledde guatemalanere er alltid like populært. Jeg måtte finne meg i å bli stirra rett i skrittet av en mann som demonstrativt lå på magen 2 meter nedenfor der hvor vi lå. Lysten til å brette ut og fise han rett i trynet var etterhvert påtrengende, men jeg klarte å dy meg. Vi fikk i alle fall slikka litt sol og bada litt i bølgene.

3. Bilkjøring og helvetesuke
Den siste uka har vært en eneste lang biltur. Jeg har kjørt lange turer hver dag, gjerne 3-4 timer eller mer. Og aller mest om kvelden. Det har ikke vært så morsomt, og jeg er følgelig ganske sliten nå. Det er kanskje heller ikke så trygt å kjøre bil om kvelden her i Guatemala, men jeg har heldigvis stort sett hatt følge av flere, og funnet biler som jeg kan kjøre sammen med. Det føles bedre å kjøre 2 og 2 enn alene.
Mandag fulgte jeg brigadister ut til fincaene. De som byttet finca måtte nesten ha følge ut dit hvor de ikke hadde vært før. Det er forståelig.
Tirsdag var jeg på service med bilen i Guatemala City. Freaky å kjøre i storbyen. Jeg er i utgangspunktet ikke kjempefan av kapitalen, og det blir ikke bedre i bil. I alle fall når det står på kartet at veiene går andre steder enn de faktisk gjør. Men det gikk ok.
Onsdag kveld reiste jeg tilbake til fincaene for å frakte brigadistene til en demonstrasjon som skulle være i Guatemala City på torsdag. Vi var framme på fincaen halv 10.
Torsdag bar det igjen til hovedstaden. Andre gang på 3 dager. Opp klokka 3, etter max 5 t søvn, og ut i bil igjen i stappmørket. Denne dagen gikk det bedre å kjøre i hovedstaden. Jeg fant fram dit jeg skulle med en gang. JOHO. Det var for øvrig også gøy å være med på demonstrasjon. Noen hadde håpet på litt mer action, men jeg var glad det gikk rolig for seg.
Fredag ble vi stoppet av veiarbeid på vei hjem fra fincaene. Da gikk lufta ut av meg. Jeg hadde holdt motet oppe helt fram til vi reiste fra siste fincaen, og var gira på å kjøre hjem, men da vi ble stoppet sa det stopp. Heldigvis kom vi på muligheten for å kjøre halvveis hjem og så overnatte på veien, så det gjorde vi.
Lørdag hadde vi en lang formiddag før vi kjørte hjem igjen til Xela. Jeg hadde planer om å slappe av litt, men plutselig var det kveld og fotballkamp. Puh.

I tillegg kan jeg nevne at jeg har hatt en punktering og blitt stanget ned av en okse i løpet av uka. Heldigvis satt jeg inni bilen da oksen gikk til angrep, så det var ikke så skummelt. Og det hadde sikkert blitt dyrere å reparere meg enn det blir å omlakkere bilen.

4. Chichicastenango
Søndag er markedsdag i Chichi, og siden det nærmer seg hjemreise måtte vi legge turen innom Chichi (8. dag på rad med lang kjøretur for min del) for å sikre oss de siste gavene. Slitne etter en lang uke, men det gikk bra likevel. Vi fikk kjøpt noen gaver i alle fall.

Nå ser vi fram til en litt roligere uke her i Xela. Vi har begge litt jobb å ta igjen etter en uke med høyt aktivitetsnivå og lite papirarbeid. Onsdag til fredag kommer brigadistene til byen igjen for å ha siste oppsummering før det igjen er ferie.
Ellers nærmer det seg hjemreise. Mandag om to uker på denne tida er vi på god vei over Atlanteren til Europa. Det blir godt å komme hjem også.

Ellers takk til Randi for påminnelsen om at bloggen ikke slutter å eksistere selv om vi glemmer den litt innimellom.

Hilsen fra Marte
(skal nok få lagt ut noen bilder)