En innholdsrik ferieuke (opplevelser, kontraster og avslapning)

Det har vært en deilig ferieuke. I frykt for at denne bloggen blir veldig lang, advarer jeg dere herved slik at dere vet hva dere begir dere ut på. Men jeg skal dele den i avsnitt slik at det er lettere å ta pauser.

Dag 1 - Fredag 17. mars (Start)
Etter en hektisk formiddag for å få ting ferdig i Xela satte Elin og jeg oss på bussen mot kapitalen. Elin skulle til Nicaragua, så våre veier skiltes i Chimal hvor jeg hoppet av bussen for å ta en annen buss videre til Antigua for natta (som er et mye koseligere sted enn kapitalen). Der fant jeg et mas o menos rom for en ikke så altfor dyr penge, og skaffet meg plass på en shuttle (minibuss for turister) til Monterrico dagen etter.

Dag 2-6 - Lørdag 18.- Onsdag 22. mars (Sol og sommer, saltvann, sand og svette)
Tidlig om morgenen satte jeg meg inn i bussen mot Monterrico og Stillehavet hvor jeg skulle møte Marianne og Ina (Fredskorpsere) og Eline (en venninne av Ina) som hadde kommet dit på fredag.
Vi skulle sove i bungalow. En gammel drøm for meg, og ikke minst nysgjerrighet for hva en bungalow faktisk er. Det viste seg å være en slags hytte, men med stråtak og yttervegger av myggnetting. Inne var det derimot sementgulv og vanlige vegger. Så nå slipper de av dere som i likhet med meg har lurt på hva en bungalow er å lure mer.
Monterrico bø på sol, sommer, saltvann, sandaler og svette. Dagene ble stort sett tilbragt i sola (eller i skyggen når fornuften fortalte oss at huden var fornøyd med mengden d-vitaminer) i bikini med en bok. De største fysiske utfordringene vi hadde var å kjempe mot naturkreftene de gangene vi beveget oss ut i bølgene (Stillehavet er ikke så stille after all) eller å holde boka oppe for å kunne lese. Etter at resten av jentene (som bare hadde helgefri) reiste hjem igjen på søndag ettermiddag leste jeg 600 sider på tre dager. Kun avbrutt av nydelige måltider bestående av sjømat og deilige enorme milkshakes og en dusj i ny og ne. Deilig!
På mandag fikk jeg en ny venninne i Kim fra Sverige. Så slapp jeg å spise mat og drikke øl alene. Hyggeligere med selskap.
Tirsdag dro vi sammen på kanaltur for å se på soloppgangen og dyrelivet i reservatet som omringer Monterrico. Tidlig morgen igjen, men det var verdt det. Da fikk vi mer ut av dagen, og det var en fantastisk tur!!
Om kvelden ble vi kjent med en guatemalansk jente som har feriested i Monterrico. En helt annen klasse enn de fleste av de guatemalanerene jeg kjenner. Vi fikk bli med og ligge over der til onsdag. DIGERT hus med for- og bakhage med svømmebasseng og minst 20 soveplasser. Og selvfølgelig to ansatte. Og det er deres andre eiendom. Familien hennes bor jo i Guatemala City. Jeg syns det var koselig å bli invitert, men følte meg virkelig litt utilpass i all luksusen hun omga oss med. Det var greit at jeg allerede hadde bestilt billett tilbake til Antigua onsdag ettermiddag.

Dag 7-9 - Torsdag 23. - lørdag 25. mars (Solidaritet, slit og sang, shopping og skandinaver)
Antigua er en koselig by med noen ulemper. (Jeg tar dem først slik at dere glemmer dem når dere leser resten, men da virker det i alle fall ikke som jeg glorifiserer ferien mer enn nødvendig)
1. Alle gatene er helt like, så det er lett å gå seg vill og man bruker unødvendig lang tid på å finne fram til ulike steder.
2. Byen er full av turister, og særlig mange skandinaver. Jeg måtte stadig vekk se meg rundt for å forsikre meg om at jeg ikke var kommet til Mallorca i juli. Hyggelig, men kanskje litt for mye av det gode til tider.
3. Prisene er, som følge av masseturismen, skyhøye sammenlignet med resten av Guatemala. Så det har gått mange penger...

Jeg fortsatte å henge sammen med Kim i Antigua. Torsdag var vi på tur med et prosjekt med mange frivillige som jobber for at barna som bor i slummen i Guatemala city og har foreldre som lever av det de finner på søppeldynga skal få en utdannelse (Dette er en lang og vanskelig jobb, fordi det koster penger å gå på skole, og barn på skole innebærer tapte inntekter for familiene fordi de mister arbeidskraft). Vi gikk rundt i slumområdene som er bygget oppå den gamle dynga, og besøkte stedene som er drevet av prosjektet. Det er utrolig hva de har fått til i løpet av seks år. Nå omfatter prosjektet 550 barn i alderen fra 2-16 år. I tillegg til å støtte økonomisk barnas utdannelse og familiene som mister inntekter driver prosjektet en barnehage (fordi mange eldre søsken ikke fikk gå på skolen fordi de måtte passe yngre søsken), en 'skolefritidsordning' (som innebærer bibliotek, kantine og datalab) hvor barna kan komme og gjøre aktiviteter og få hjelp til lekser utenom skoletiden og et hjem/senter for barn som blir mishandlet i familiene sine. Vanvittig å se. Veldig bra prosjekt, og ikke minst setter det ting litt i perspektiv å tenke på at hun vi besøkte i Monterrico dagen før bare bor noen kilometer unna i sin uforståelige rikdom.

Fredag kom Randi på besøk fra USA hvor hun studerer denne våren. Tidlig tidlig tidlig morgen etter en sen kveld bidro til at dagen ble litt preget av søvnighet og et ikke altfor høyt aktivitetsnivå. Det passet heldigvis Randi også ganske bra. Men vi fikk shoppet litt og gått opp på Antiguas svar på Fjellstua. Ikke verst med et så dårlig utgangspunkt.

Lørdag var lang og intens. Vi stod opp halv 6 (skjønner ikke hva det er med tidlige morgener i dette landet) for å bli med på vulkantur til Pacaya som er en aktiv vulkan ikke langt fra Antigua. Første del av turen var forholdsvis grei for meg som har litt høydetrening etterhvert, men litt verre for Randi som hadde blitt veldig forkjøla og tett i brystet, men som i kraft av sin norske seighet likevel ville bli med. Andre del (over tregrensa) var derimot hard for meg, og jeg vil ikke tenke på hvordan det måtte være for Randi. Vi gikk i lavasand i bratte fjellsider, og sklei minst en halv meter bak for hver meter fram. I tillegg var det tåke og blåste kuling i kasta. Og det var mange av kasta. Det var et slit, og jeg fryktet litt at toppen bare skulle bli opp og ned igjen pga kulda. Men vel oppe viste det seg at det var verdt slitet. Vi satt i ly for vinden med utsikt mot flytende lava. STILIG!! Etter en liten hvil tok guiden vår oss med helt bort til den flytende lavaen. Vi stod to meter fra der hvor det kom ut. Leggene våre brant av varmen og samtlige slimhinner hylte av svovellufta. Men det var virkelig verdt det!! Det var også verdt det å klatre opp de sandete sidene fordi på vei ned kunne vi stå freestyle i sanda. HAHA. Kjempegøy!!

Om kvelden var vi på konsert med Buena Vista Social Club i Antigua, som et slags hadeparty for Kim og hennes venninne Linda som skulle hjem til Sverige på søndag. Storveis! Nok en drøm i oppfyllelse. Jeg stortrivdes. Sang med og dansa salsa med meg selv 2m fra scenekanten! Hei og hopp for en kveld og for en dag!!

Dag 10 - Søndag 26. mars (Shopping og stoffer)
Søndag var det nok en tidlig morgen for å ta buss til Chichi for å gå på indianermarked. Jeg har vært der før, men glemmer stadig hvor fascinerende det er å gå innimellom bodene og se på alle de flotte indianerstoffene, og prute og alt. Heldigvis klarte jeg å ikke bruke altfor mange penger. Det ble noen gaver, men mest opplevelse.
Vel hjemme i Xela var vi slitne og ikke så rent lite våte etter at himmelen åpnet seg i vårens første ordentlige regnskyll i det sekundet vi gikk av bussen. Men tross alt; veldig fornøyde.

Alt i alt en svært innholdsrik uke!!

PS: Glemte å si at Randi hadde med norgespakke når hun kom, så nå fråtser vi i leverpostei, makrell, knekkebrød og seigmenn. STORARTET!! NAMM!!