Den siste uka har vært preget av stress og store tanker. Store tanker har ført til at jeg ikke har klart å fokusere på å skrive masteroppgave, som igjen har ført til stress og enda større tanker. Det toppa seg på mandag og tirsdag denne uka da jeg var kvalm av stress. Nå har det lagt seg. Jeg har kommet et steg videre. Igår fikk jeg skrevet to sider på oppgaven. Det kjennes godt.
De store eksistensielle spørsmålene vil kanskje aldri kunne besvares
100%, men foreløpig kjenner jeg meg som en urban ruralist med anlegg for forskning. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er litt kapitalistisk. Jeg vil gjerne ha betalt for jobben jeg gjør.
Jeg har forhandla lønn - beholdt isen i magen - og kommet dit jeg ville.
Til syvende og sist: Jeg er tøff nok.
Med andre ord. Til høsten blir jeg forskertrainee på Vestlandsforsking i Sogndal. Et nytt liv, et nytt sted, et nytt felt. Det blir spennende. Litt skummelt. Men forhåpentligvis mest veldig gøy!
1 kommentar:
først nå kom jeg på at du hadde sagt at du hadde begynt å blogge igjen.
Ja, det er ikke bare ammende som har hjukommelsessvikt også gravide. helt sant!
Har du takka ja altså!?!?! Weeeee.
Legg inn en kommentar