No nærmar ho seg 3 månader. I går var ho ute på sin første flytur, då den lille familien skulle på besøk til pappa si side på Austlandet. Og ho skreik ikkje i det heile tatt. Ho smelta sikkert hjertet til alle som såg ho. Sist eg var heime, for ein månad sidan, var ho i ferd med å lære seg både å 'synge' lange lydar når vi sang til ho og å 'prate' korte lydar når vi snakka med ho. No høyrer eg ho pludre i bakgrunnen når eg snakkar i telefonen med Anna. Fantastisk. Ho er eit vidunderbarn. Eg let det siste tilsendte biletet tale for seg sjølv:
gull
3 kommentarer:
Nydelig lita dukke!! :) *smelt*
Til jul planlegger jeg å lære henne å skifte sluk og sage hull til isfisking. Det kommer hun til å like. Sa jeg kommer til? Jeg mente skal.
Hette: :)
Jon: Ikke tvil om at hun vil like det, men jeg tror jeg ville venta et år med det. Det er jo morsommere når man kan holde redskapet selv.
Skal du treffe dem nå mens de er på Østlandet?
Legg inn en kommentar