Mars er ambivalensens måned. Vinteren er ambivalent, den ene dagen gir den slipp og den andre kommer den tilbake. Menneskene er ambivalente. Noen jubler for våren, for at asfalten kommer til syne igjen og at gradestokken viser røde grader. Andre tviholder på vinteren, og jubler idet store hvite myke filler igjen kommer dalende ned fra himmelen. Det hvite er så vakkert! Og: Vi er vel ikke ferdige med å gå på ski ennå. Noen mener det har vært en fæl vinter og at nå fortjener vi i alle fall en flott sommer. Andre sier at dersom sommeren blir like fin som vinteren har vært kan vi i alle fall ikke klage.
Jeg leser Knausgård. 2000 sider med ambivalens. Og jeg blir inspirert til å skrive. Ute av stand til å vurdere det jeg skriver, men intenst overoppmerksom på inntrykk fra teksten jeg leser og virkeligheten jeg er i.
Jeg er også ambivalent. Jeg tviholder på vinteren. Den er så vakker. Jeg er ikke ferdig med å gå på ski for i år. Og jeg gleder meg til våren, og til sommeren. Aller helst vil jeg at våren skal komme mens jeg er på fjellet i påska. Slik at når jeg kommer tilbake til Sogndal er våren etablert, og jeg slipper å være med på overgangen. Slipper å oppleve ambivalensen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar